Copyright © All Rights Reserved
Mars
Mars har sitt navn etter den romerske krigsguden Mars som også var gudom for fruktbarhet.
I Norge blei Mars kaldt Tor- månad.
I den norønne kalenderen vart perioden ifrå 12/02-13/03 kalt Gjø og
perioden 14/03-12/04 blei kalt for Kvina.
PRIMSTAV
vinterside 14.oktober - 13.april
12.Mars, Gregormesse.
Primstavteikn:
Tre uten løv, hjulrokk eller halvt kors.
Til minne om:
Til minne om Gregor født i Roma år 540, var pave og gav oss
den tidsregninga vi har i dag
Merkedag for veret:
Godt veir i dag gjev ein god vår.
Var det sønnavind og draup ifrå taket ville det bli eit godt år.
Gamle skikkar og overtru:
Man satte ein sopelime utanfor inngangsdøra for å halde lus og lopper vekke.
Frå Gregormesse kunne man gå til sengs og stå opp utan å tenne lys
17.Mars, Gjertrudsmesse.
Primstavteikn:
Rokkesnelde, bjørkekvist, kapell.
Til minne om:
Heilage Gertrude av Nivelles (626-659) Ho tok seg av dei fattige og legenda sa at ho hjelpte dei dødes sjeler den fyrste natta på vei til sjerselden.
Gjertrud var skytshelgen for spinnerskene og dei reisande.
Merkedag for veret:
Ein smørklatt på veggen ga varsel om vår veiret.
Man venta seg ofte uveir på Gjertrudmesse.
Gamle skikkar og overtru:
Det var viktigt at fjøsjenta la seg tidleg ellers kunne ho få utur med buskapen.
18.Mars, Petrus Martyr (per pekk i vatn)
Primstavteikn:
Piggstav
Til minne om:
Til minne av dominikaneren og Inkvisitoren Peter frå Verona(1205-1252)
Blei drept på grunn av sinn fanatiske holdning til katarene.
Merkedag for veret:
Dag og natt er nær like lange
Gamle skikkar og overtru:
I dag kunne man sjå hol i isen etter Pers stav.
21.Mars, Bendiksmesse
Primstavteikn:
Hakke, halvt kors, plog, gris.
Til minne om:
Messedag til minne om Benedict av Nursia (480-547) som grunnla Benediktinerordenen og grunnla det kjente Monte Cassinoklosteret.
Merkedag for veret:
Vårjevndøgn, er veiret fint blir det eit godt år.
Gamle skikkar og overtru:
No kunne grisen slippast ut og tolte den eit kraftikt spark eller stokkeslag hadde den fått god vinterforing og ville klare seg sommaren over.
25.Mars, Vårfrumesse.(Mariamesse om våren)
Primstavteikn:
Krone, lysestake.
Til minne om:
Denne dagen blei feira til minne om engelen Gabriel sitt besøk hos Maria da han fortalte om Jesus fødse .
Merkedag for veret:
Marimesse-nettene, tre netter før 25. spådde våren og dei tre nettene etter spådde veiret for hausten.
Som veiret er i dag skal det vere i sju veker.
Er det kalt, kald vår. varmt, varm vår.
Vårtegn i dag spådde ille, vinteren kunne ta hevn.
Gamle skikkar og overtru:
Dette var ein gunstig dag å plante trær på
27.Mars, Castor, (Påskebroren)
Primstavteikn:
Øltønne.
Til minne om:
Til minne om castor som lei martyrdøden på Sisilia under Diokletian (285-305)
Merkedag for veret:
Dette er andre vårmessenatt som spår om veiret.
Gamle skikkar og overtru:
Man måtte aldri ta vengstre strømpe på før den høgre, då kunne det meste gå gale.
"Snøhesten"
Mars kunne og bli kalla for "snøhesten" , fordi då venta man seg ofte mykje snø.
"Uveir"
Kommer uveiret brått, som ut av ein sekk varer det kort, men aukar vinden i ro og mak varer den også neste dag.
Primstaven var tidlegare århunddrers form for kalender og tidsrekning. Den var fram til år 1700 ein juliansk kalender med skårne merker for kyrkjelege festdagar som var knytta til den katolske kyrkjas helgener. Etter reformasjonen i 1536 datt mange av helgendagane vekk og blei erstatta med teikn og symbol for dei ulike årstidene og det som skulle gjerast.
Primstaven har ei vinterside 14. oktober til 13. april og og ei sommarside 14. april til 13. oktober. Det var utskore primstavsteikn for viktige messe og helligdagar desse var og symbol for spåing av veret og ymse slags overtru, dette førte til at primstaven hadde forskjellig utforming rundt om i landet.
Kilder tekst:
Sverre Østen: Hva dagene vet.
Per Holck: Merkedagar og gamle skikkar
Har du tips, mail, send sms, eller kontakt
meg på telefon om arangemang, nyhende osv.
mvh
Ragnar Myre
www.vivest.no rmyre@vivest.no tlf: 91 86 89 54