IDEEN
På slutten av det 19. århundrede la Per A Løken fram planer han hadde for ein vindmøllepark på Mehuken i Vågsøy Kommune. Den fyrste planen var ein park på 8 møller, dette vart seinare redusert til 5 møller på grunn av linjekapasiteten. Løken mangla  kapital til å få realisert planane sine og solgte Kvalheim Kraft AS til eit selskap som består av Buskerud Fylkeskraft AS og Østfold Energi.  

Til Kvalheim Kraft sine heimesider
 
               
   

FORTGANG
Etter at dei nye eigarane tok over skjedde alt veldig fort. Avtale med grunneigarane vart underteikna og sommaren 2001 var arbeidet på opprustning av veg og støyping av fundament til møllene i full gang.
Hausten 2001 var transport og montering av vindmøllene i full gang. Vestas, eit dansk firma leverte og monterte møllen til då Noregs største vindmøllepark.

             

Produksjon
13. desember 2001 vart vindmølleparken innvia og produksjon av kraft i frå Mehuken kunne ta til. Parken fekk mykje omtale i media slik at vindmøllene blei ein ny attraksjon i Vågsøy.

            

TEKNISKE DATA  
Vindturbin Vestas 56 - 850 kw
Samlet ytelse 5 x 800 kw  Årsproduksjon 16 mill. kwh
Største høyde 75m
Navhøyde 49m
Rotordiameter 52m

FRAMTIDSPLAN
I 2002 la Kvalheim Kraft AS fram planer for utviding av vindmølleparken på Mehuken. Opptil 8 nye møller avhengig av val av størrelse. Avtale med grunneigarane vart underteikna i november 2003.
Juni 2008 fikk Kvalheim Kraft A/S konsesjon på 8 nye møller på Mehuken og i desember 2008 fikk samme selskap tilsagn om 93 millioner kr i støtte fra ENOVA.



Utvidelse av vindmølleparken vil gi ein energiproduksjon på 50-60 GWh pr. år. Vindparken får 8 nye turbiner på 2,3 MW kvar. Dette gir ein totalt installert effekt som er fem gangar så stor. Samla energiproduksjon blir ca. 70 GWh pr. år. Dette tilsvarer energiforbruket til ca. 3500 norske husstandar.

I et vindkraftverk blir vindens bevegelsesenergi omdanna til elektrisk energi. Dei fleste moderne møllene produserer i dag energi ved vindhastighetar mellom 4 og 25 m/s. Med de vindforholda vi har i Noreg, regner vi med at antal brukstimar kan være i overkant av 3000 timer på de godt egna steda. 

                     
         
Den faktiske vindproduksjonstida er større. Brukstid er beregnett gjennom å dividere årlig produksjon på vindmøllas installerte effekt, og den angir dermed utnyttingsgraden av den installerte effekten.
Energien i vinden er proporsjonal med vindhastigheita i tredje potens. Vindforholda er derfor den viktigaste faktoren for å auke energiproduksjonen og betre økonomien i et vindkraftverk.

Ei vindmølle utnytter 25 - 35 % av vindenergien som passerer rotorarealet. Maksimal teoretisk utnytting av vindenergien er ca. 60 %.



Ei vindmølle på ein god plassering produsere i et normalt år ca 6000 timer. Det er 68%av årets timer natt og dag. I løpet av 20 år blir det ca120000 timer. Møllevingane og hovudakslingen har føretatt meir enn 200 millionar omdreinginger i møllens levetid.

       Til Kvalheim Kraft sine heimesider