Copyright © All Rights Reserved
DESEMBER har sitt navn etter tallet ti (decem på latin).
Her i Noreg blei desember kalla for Kristmåned, Frostmåned eller Julemåned.
I den nonrønne kalenderen vart perioden ifrå 14/11-13/12 kaldt Ylir og
perioden 14/12-12/1 blei kaldt for Mørsugr.
DESEMBER
PRIMSTAV
vinterside 14.oktober - 13.april
04. Desember : Barbromesse
Primstavteikn:
Kors, lenker, sol, tårn, slede, rokk eller ein B
Til minne om:
Den hellige Barbara som blei drept i 306
Merkedag for veiret:
Gamle skikkar og overtru:
I gamle dager sa dei at sola forsvant ved Barbromesse.
06. Desember : Nilsmesse, Nikolausdagen.
Primstavteikn:
bispehuve, stav, kors, hjul eller orm.
Til minne om:
Den hellige Nicolaus kjent for sine under og gavmildhet, døde i 350.
Gamle skikkar og overtru:
På nilsmesse måtte man ikkje legge ut på havet med skip.
08. Desember : Maria Ventedør, Unnfangelsedag.
Primstavteikn:
Krona hovud, bok, fiskenot eller kanne.
Til minne om:
Den dagen Maria blei født.
Gamle skikkar og overtru:
Denne dagen er kvinner ømme og kjærlige.
09. Desember: Annadag, Anna røytrauv, Anna pissihose.
Primstavteikn:
Kvinnehode, kanne, grein eller kors.
Til minne om:
Jomfru Marias mor.
Gamle skikkar og overtru:
Denne dagen var fin til klesvask. Dagen vart og brugt til ølbrygging.
13. Desember : Lussimesse, Lucianatten.
Primstavteikn:
Lys, bål eller beger.
Til minne om:
Lucia frå Syrakus som skulle førast til eit horehus som straff for at ho var kristen, men ingen greide å rikke henne. Dei prøvde og å brenne henne, men ilden slokna til slutt drap dei henne med eit sverd stikk
Merkedag for veiret:
Dei 12 neste dagane gav varsel om veiret for dei neste 12 månadane.
Gamle skikkar og overtru:
No skulle alt grovarbeide vere unnagjort til jul.
21. Desember : Tomasmesse
Primstavteikn:
Tønne, oppstrakt hand eller kors.
Til minne om:
Apotelen Thomas som leid martyrdøden i 69.
Merkedag for veiret:
Gamle skikkar og overtru:
22. Desember : Vintersolverv, Vintersolsnu
Primstavteikn:
Sol
Til minne om:
Sola snudde og det gjekk mot lysare tider
Merkedag for veiret:
Ved vintersolverv ventet man veirskifte.
Slik veiret var ved solesnu ville det vere heile vinteren.
Gamle skikkar og overtru:
I dag skulle man ikkje arbeide med noko som gjkk rundt.
23. Desember : Tollemesse, Vesle Julafta, Sjursmesse
Primstavteikn:
Halvkors
Til minne om:
Den Islandske biskop Thorlak Thorhaldson (1133-1193) som var kjent for sine mange under.
Merkedag for veret:
Var det regn denne dagen kunne man vente at det regna lenge.
24. Desember : Julafta
Gamle skikkar og overtru:
Kveldsmaten skulle stå på bordet heile natta slik at dei"hine" også skulle få mat. Myste man noko på gulvet under måltidet måtte man ikkje bøye seg ned for å ta det opp, for då kunne man forstyrre dei usynlege som var der. Det skulle og stå ei stor kanne med øl på bordet og den måtte ingen levande røre, for dette ølet var gjengangerøl.
Lyset måtte og brenne heile natta ellers kunne det komme inn skrømt og troll.
Det fylgde lykke med alt arbeid som vart utført julafta, så det var om å gjere å ha mange små gjeremål denne dagen.
25. Desember : Juledag
Primstavteikn:
Sol, kors, drikkehorn eller tønne.
Til minne om:
Merkedag for veiret:
Juledag klår gjer eit godt år.
Gamle skikkar og overtru:
Dette var den viktigaste merkedagen for heile året.
Fyrste juledag skulle man holde seg heime og ikkje gå på besøk til nokon.
26. Desember : Staffansmesse, Andre Juledag
Primstavteikn:
Til minne om:
Stefanus som var den fyrste martyr.
Merkedag for veiret:
Gamle skikkar og overtru:
No kunne man kle seg ut å gå julebukk.
27. Desember : Jonsmesse, Tredje juledag
Primstavteikn:
Ørn
Til minne om:
Johannes kyrkas store apostel.
Merkedag for veiret:
Det veiret som er idag skal vare ein månad.
Gamle skikkar og overtru:
28. Desember : Barnedagen.
Primstavteikn:
Lite kors eller sverd.
Til minne om:
Alle dei uskyldige barn som kong Herodes lot drepe då han lette etter Jesus barnet.
Merkedag for veiret:
Det veiret som er idag spår veiret for sommaren
Gamle skikkar og overtru:
31. Desember : Nyttårsafta.
Primstavteikn:
Stor N
Til minne om:
Merkedag for veiret:
Gamle skikkar og overtru:
Årets siste dag betegnes som farlig, det meste man gjorde denne dagen blei mislykka
Primstaven var tidlegare århunddrers form for kalender og tidsrekning. Den var fram til år 1700 ein juliansk kalender med skårne merker for kyrkjelege festdagar som var knytta til den katolske kyrkjas helgener. Etter reformasjonen i 1536 datt mange av helgendagane vekk og blei erstatta med teikn og symbol for dei ulike årstidene og det som skulle gjerast.
Primstaven har ei vinterside 14. oktober til 13. april og og ei sommarside 14. april til 13. oktober. Det var utskore primstavsteikn for viktige messe og helligdagar desse var og symbol for spåing av veret og ymse slags overtru, dette førte til at primstaven hadde forskjellig utforming rundt om i landet.
Kilder tekst:
Sverre Østen: Hva dagene vet.
Per Holck: Merkedager og gamle skikker
Har du tips, mail, send sms, eller kontakt
meg på telefon om arangemang, nyhende osv.
mvh
Ragnar Myre
www.vivest.no rmyre@vivest.no tlf: 91 86 89 54